- Det er smått arrogant

Dette er en intern kommentar. Den gir uttrykk for skribentens holdning.

Det statlige flyplasselskapet har fått ja til å skru opp prisene på passasjeravgiftene sine med 6,5 prosent – og investorene jubler. 

Passasjerene merker det knapt: noen ekstra cent per person, kanskje en euro eller to per tur.

Men når du ganger det med millioner av reisende, snakker vi milliarder rett i lomma på AENA.

På overflaten ser alt ut til å gå på skinner – eller vinger. Flere fly, flere turister, høyere billettavgifter. 

En gyllen spiral for alle som sitter i styremøter og teller marginer.

Men midt i denne økonomiske himmelferden er det én liten detalj som aldri nevnes: 

AENA eier ikke bakken flyplassen på Gran Canaria står på. 

Den tilhører nemlig øyrådet på den populære ferieøya. Det er deres jord som brukes. Ikke AENAs.

Likevel er den viktige detaljen fullstendig fraværende i AENAs presentasjoner til investorene. 

Ikke ett ord om hvem som faktisk eier arealet. Og det er neppe tilfeldig. 

For hva skjer den dagen øyrådet vil reforhandle avtalen med AENA?

Da rakner hele grunnlaget – bokstavelig talt – for mye av det AENA har bygget opp.

For dette handler ikke bare om flytrafikk og aksjekurser. 

Det handler om makt. 

Om hvem som får høste fruktene av turistmaskineriet og det kanariske folk. 

Og akkurat nå fremstår det som om AENA har glemt – eller aktivt underslått – at de opererer på leid jord. 

Det burde fått flere til å løfte øyenbrynene.

AENA-direktør Mauricio Lucena Betriu maler det hele inn i fine ord: internasjonalt omdømme, bærekraftige investeringer, moderne luftfart. 

Men bak retorikken er det et helt vanlig pengemaskineri som har fått viljen sin igjen. 

Det er smått arrogant, kan man tenke, at en statlig flyplassoperatør som i årevis har neglisjert nettopp Gran Canaria-flyplassen, nå skrur opp prisene og sender regninga til de reisende. 

Senest i desember sviktet alle systemer for innsjekk og boarding på Gran Canaria. 

Naturlig nok oppstod det kaos når flyplassen måtte sjekke inn folk med penn og papir i flere timer. 

Flere hundre passasjerer måtte også reise uten bagasjen sin. 

I mars ble begge rullebanene oversvømt av regn. 18 fly måtte omdirigeres, ifølge Cn8noticiascanarias.com. 

Samme måned varslet fagforbundet USO om omfattende forfall i personalområdene, som utslitt inventar, gammelt utstyr og møkkete, utslitte pauserom. 

AENA har heller ikke varslet noen store grep for å forbedre situasjonen, til tross for kraftig kritikk fra øyrådet. 

Det handler jo ikke kun om turisme, men også om de ekstremt viktige flyforbindelsene til fastlandet. For sist jeg sjekket, var Kanariøyene fortsatt en del av Spania. 

Madrid har en stygg tendens til å glemme at Kanariøyene er ikke bare er en charterdestinasjon. Det bor folk her. Det finnes politikk her, også. 

Og det finnes grenser for hvor lenge man lar seg bruke som bakteppe for andres profitt.

Så før AENA feirer for høyt og for lenge, kan det være lurt å se ned. For himmelen er fri. Men bakken er det noen andre som eier, og lokalpolitikere skal også ut å fly.