Gir stafettpinnen videre: – Jeg er kjemperedd, men overlykkelig

Det er noe med lyden av ingenting. En kaffekopp på terrassen og en tidlig start. Det er en hverdag Merete Pino ikke har fått kjent på de siste 17 årene. Men nå, etter nesten to tiår i sentrum av begivenhetene i norskefavoritten, har hun bestemt seg for at tiden er inne.

– Jeg har kommet til et punkt der jeg tenker at jeg er gammel nok til å sove på natta, sier Merete og smiler lunt.

Vi møter henne på Puerto Rico Shopping Center, der hun har hatt sitt virke og trygge havn siden hun kom inn på utestedet N44 for å snu ting på hodet. Den gangen kom hun til en ferdig pakke, i form av utestedet oppkalt etter Vidar Jensens nummer som vindsurfer. 

Etter hvert overtok hun etter Vidar. Men Merete var ikke kommet for å bare sitte stille og se på.

– Jeg kom inn der og bare rokka om på alt! Jeg satte alt på hodet, til stor frustrasjon for daværende eier, ler hun. 

– Men vi hadde vår måte å styre på, og det fungerte veldig bra.

Da N44 ble Pinito

Samarbeidet med Vidar var godt, og da han etter hvert valgte å starte restaurant i Mogán, kjøpte Merete ham ut. N44 ble til Pinito, men ikke uten kamp. 

– Navnet Pino er et stort navn og en skytsengel her på øya. Da jeg skulle registrere det, fikk jeg blankt nei. «Glem det», sa de.

Merete er imidlertid ikke en kvinne som gir seg så lett. Hun lyttet, forklarte, og med passet i hånd fikk hun til slutt gjennomslag. 

– Pino er jo familienavnet. Jeg er halvt italiensk, sier hun med et lurt smil. 

Pinito ble et begrep, et samlingspunkt, og for Merete – et hjem. Men hjemmet krevde sitt.

Savnet etter de små tingene

Valget om å selge og gi stafettpinnen videre til yngre krefter har vokst frem over tid, sier hun åpent.

– Jeg savnet enkle ting, som å komme hjem på ettermiddagen, kanskje ta en dusj, ta av sminken og sitte på sofaen mens det ennå var flere timer til sengetid. Det som er hverdag for mange, savnet jeg.

Les også: 

Vidar hoppet av skolen for å surfe – og ble nummer to i verden: - Nå har jeg bodd her i 46 år

Hun snakker varmt om de stille morgenene hun omsider kan nyte. Om å sitte med kaffekoppen på terrassen og bare lytte på stillheten. 

– Kanskje er det dette som kalles å bli voksen, undrer hun.

En trygg havn i systemet

Selv om hun nå forlater utelivsbransjen, betyr ikke det at Merete legger seg på latsiden. Som utdannet interiørkonsulent med spesialisering i administrasjon, har hun allerede funnet sin plass i et meglerfirma hvor hun får brukt sin brede erfaring.

Dessuten har Merete blitt langt mer enn bare en bareier for nordmenn når livet slår krøll på seg i utlandet. Når byråkratiet skaper bry og nødetater må ha tolk, er det Merete mange har slått på tråden til. 

– Det har ikke vært viktig for meg å være populær, men å være en person man kan stole på. Jeg har også blitt brukt av politiet som oversetter flere ganger, forteller hun.

– Det er deilig å kunne være en havn for folk. At jeg kan mestre disse oppgavene slik at de kan føle på en trygghet. Jeg elsker papirer, sier hun og ler igjen så bordet rister. 

Fremover vil hun fortsette med nettopp dette. Planen er å opprette et eget kontornummer, der alle som trenger hjelp med byråkratiet på øya kan søke hjelp. 

Men selv for en kvinne som er vant til å ha kontroll på det meste, er det ikke bare lett å gi fra seg nøklene til det som har vært livet hennes i 17 år. 

– Det er det å ta det steget. Jeg har jo hatt dette som min trygge havn. Hvis jeg sier jeg ikke er livredd, så lyver jeg. Jeg er kjemperedd. Men likevel overlykkelig for at jeg tok steget. 

Når vi begynner å snakke om alle menneskene og øyeblikkene som har fylt lokalene i nesten to tiår, merkes det at Merete blir berørt. Stemmen brister litt, og øynene blir blanke. Det er ikke bare vegger og møbler hun forlater.

– Å fy fader altså, sier hun og må trekke pusten. 

– Det er alle de gode klemmene. Så utrolig fine mennesker. Det tar jeg med meg. Jeg har alltid kalt kundene mine for dekorasjon, og denne dekorasjonen i hjertet mitt tar jeg med meg. Jeg skal fortsette å jobbe for å være en liten havn.