Hva skjer med boligen din i Spania når du dør?

Her gjennomgår vi arvereglene som gjelder i ulike situasjoner, hvordan norske og spanske ordninger kan kollidere, og hva du bør gjøre for å sikre en ryddig overføring av boligen ved dødsfall.

Hvilket lands arveregler gjelder?

Hovedregelen i Europa er at arveloven i det landet der avdøde hadde sitt siste bosted skal brukes. Dette følger av EUs arveforordning (EU) nr. 650/2012, som trådte i kraft 17. august 2015. 

For en nordmann betyr det at dersom du på dødstidspunktet var bosatt fast i Spania, vil spansk arvelov i utgangspunktet gjelde for arveoppgjøret – også for boligen din i Spania. 

Er du derimot bosatt i Norge når du dør (selv om du eier feriehus i Spania), vil norsk arvelov som regel legges til grunn for fordelingen av verdiene.

Det finnes likevel et viktig unntak: EUs arveforordning åpner for at man i testament kan velge arveloven i sitt eget hjemland. Nordmenn bosatt i Spania kan dermed bestemme at norsk arvelov skal gjelde for arven deres, selv om de bor i utlandet. 

Dette valget må gjøres uttrykkelig i et testament. Hvis ikke man tar et slikt valg, vil spansk lov automatisk styre arveoppgjøret for personer bosatt i Spania. 

Norge har ikke sluttet seg til EUs arveregler, men spanske myndigheter praktiserer dem for alle som dør i Spania – uansett nasjonalitet. Det innebærer at uten testament som peker på norsk lov, vil en norsk statsborger bosatt i Spania få arven behandlet etter spanske regler, mens en som dør bosatt i Norge får arven behandlet etter norske regler.

Uskiftet bo – finnes det i Spania?

I Norge har gjenlevende ektefelle ofte mulighet til å sitte i uskiftet bo. Det vil si at lengstlevende kan overta felleseiet etter avdøde og utsette arveoppgjøret med felles barn. Dette er et særnorsk konsept som ikke eksisterer i spansk rett. 

I Spania skal arven i utgangspunktet fordeles straks etter dødsfallet – barna har rett på sin del av arven med en gang, og ektefellen kan ikke uten videre overta alt alene.

Etter spansk arvelov har livsarvinger (barn) krav på det meste av arven, mens ektefellen som oftest kun får en begrenset bruksrett (usufrukt) til deler av boet.

Typisk vil barna arve rundt to tredjedeler av formuen (pliktdelsarv), og hvis det finnes barn, har gjenlevende ektefelle gjerne bare bruksrett til en andel – for eksempel retten til å bo i huset – heller enn fullt eierskap. 

Til sammenligning sier norsk arvelov at ektefellen arver minst 1/4 (eller minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp) og barna 2/3 av formuen, med mindre annet er bestemt i testament, og norsk rett åpner altså for ordningen med uskiftet bo.

Kollisjonen blir tydelig i praksis: Tenk deg et norsk ektepar som eier en bolig i Spania. Dersom mannen dør og de kun har felles barn, kan kona i Norge velge uskiftet bo og beholde både huset og øvrige verdier udelt. 

I Spania derimot, ville barna umiddelbart hatt krav på sin arv, og kona ville i beste fall fått en begrenset bruksrett til boligen. 

Spanske myndigheter betrakter uskiftet bo som et arveoppgjør – det vil si at de anser at arven fordeles når mannen dør – og vil kreve at arvingene (barna) registreres som eiere og betaler arveavgift med en gang. 

Løsningen for mange nordmenn i Spania er å skrive testament hvor det uttrykkelig står at norsk arvelov gjelder. Da kan gjenlevende ektefelle beholde boet i uskifte etter norske regler, med full råderett og eierskap til eiendeler, ikke bare bruksrett. 

Uten et slikt testament vil ikke ektefellen kunne nyte godt av denne typisk norske ordningen i Spania.

Det er viktig å merke seg at selv om man velger norsk rett og dermed sikrer mulighet for uskiftet bo, så gjelder norske begrensninger: 

Har avdøde særkullsbarn (barn fra tidligere forhold), kan ikke gjenlevende sitte i uskiftet bo uten at disse samtykker. I et slikt tilfelle må arven gjøres opp, i alle fall delvis, og fordeles mellom barna og ektefellen. 

Dette kan bli ekstra komplisert i Spania. Har du særkullsbarn, anbefales det derfor sterkt å planlegge arv nøye og gjerne opprette testament, for å unngå misforståelser og konflikter.

Hvorfor du bør ha testament i Spania

Å opprette et testament er alltid lurt når man har eiendom i utlandet, men det er nærmest en nødvendighet for nordmenn som er fast bosatt i Spania. Det er flere grunner til dette:

• Spansk arvelov slår inn uten testament: Som nevnt over vil spansk arvelov automatisk gjelde for norske fastboende dersom man ikke har valgt norsk lov i testament. For ektepar som ønsker å sikre hverandre (f.eks. gjennom uskiftet bo), må dette skrives inn i et spansk testament, ellers vil spansk pliktdelsarv gi barna forrang fremfor gjenlevende ektefelle. Et testament kan altså forhindre et uønsket utfall og sørge for at arven fordeles slik du ønsker innenfor lovens rammer.

• Praktiske hensyn – skifteattest og myndigheter: Dersom du er utflyttet fra Norge og kun bosatt i Spania, vil ikke norske myndigheter (skifteretten/tingretten) behandle dødsboet ditt eller utstede skifteattest. En skifteattest er det dokumentet som i Norge beviser hvem som er arvinger. Uten en slik attest fra Norge, må hele arveoppgjøret foregå i Spania etter spanske prosedyrer. Et spansk testament forenkler da prosessen – det gir spanske notarer et klart grunnlag for å gjennomføre skiftet og fordele eiendommen til arvingene dine. Har du derimot ingen spansk testament, kan prosessen ta lengre tid og kreve mer omfattende dokumentasjon.

• Feriebolig mens du bor i Norge: Hvis du fortsatt er registrert bosatt i Norge på dødstidspunktet, vil norske myndigheter behandle boet ditt og utstede skifteattest (eller uskifteattest) som inkluderer eiendommen i Spania. Strengt tatt trenger du da ikke et eget spansk testament – norsk arvelov gjelder uansett, og arvingene kan bruke den norske skifteattesten til å gjøre et hjelpeskifte i Spania. Likevel kan et testament være lurt også for «norske» dødsfall med spansk feriebolig. 

• Et lokalt testament i Spania (eller et norsk testament med tydelige bestemmelser om Spania-eiendommen) kan forenkle det praktiske: Det reduserer risikoen for misforståelser, og arvingene slipper kanskje unna med færre oversettelser som må apostillestemples før de godkjennes i Spania. Testamentet kan også presisere hvis du vil at en bestemt arving skal overta boligen, eller andre konkrete ønsker du måtte ha.

• To separate testamenter: Hvis du velger å skrive testament i Spania, bør både du og din ektefelle/samboer skrive hvert deres – et felles testament for to personer er ikke mulig i spansk rett. Testamentet lages gjerne tospråklig: spansk og norsk, slik at både du og myndighetene forstår det som står der. Notarius publicus i Spania vil registrere den spanske teksten som den offisielle, så det er viktig at oversettelsen til norsk er korrekt. En erfaren advokat kan sørge for dette, før dokumentet signeres formelt hos notaren.

Kort oppsummert: Fastboende i Spania bør alltid ha et spansk testament som angir lovvalg (norsk eller spansk) og fordeling, mens folk som kun har feriebolig i Spania i det minste bør vurdere testament dersom familieforholdene er kompliserte eller de har spesielle ønsker. 

I enkle tilfeller (f.eks. ektepar med bare ett felles barn som likevel skal arve alt) klarer man seg ofte uten testament både i Norge og Spania. Men et testament vil uansett kunne gjøre arveoppgjøret smidigere og tydeligere, spesielt over landegrenser. 

Et konkret eksempel: Da jeg selv skulle arve en bolig i Spania, var alt klart til signering hos notarius – helt til det kom en ny beskjed samme dag: Myndighetene trengte “bare ett dokument til”. 

Det viste seg at min mor i sine spanske papirer hadde oppgitt at hun var skilt. Problemet? Skilsmissen hadde skjedd mens hun bodde i Sverige, men hun og min tidligere stefar hadde giftet seg i Norge.

Dermed startet jakten på en gammel skilsmissedom. Den lå hos en kommune i Sverige. Derfra måtte den sendes til notarius i Sverige for apostillestempel, så til Spania og derfra til en autorisert oversetter (som det bare finnes én av som oversetter fra norsk!). Til slutt ble det hele sendt tilbake til meg, ferdig oversatt og stemplet. Alt dette tok flere måneder – og arveoppgjøret ble naturligvis forsinket.

Hadde min mor hatt et spansk testamente, hadde jeg blitt spart for denne prosessen. 

Barnas pliktdelsarv og ektefelles arverett

Livsarvingene (barn) har sterke rettigheter i både norsk og spansk arverett, men reglene er utformet ulikt. 

I Norge har barn krav på to tredjedeler av formuen som pliktdelsarv (dog begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn etter ny arvelov), mens ektefellen typisk arver 1/4 (minstearv på 4 G kan ikke rokkes ved).

I Spania utgjør også pliktdelsarven for barn om lag 2/3 av dødsboet, og den skal som hovedregel fordeles likt mellom barna. 

Den gjenlevende ektefellen regnes ikke som livsarving i Spania og har ikke samme arverett til en andel av formuen som i Norge. 

I stedet har ektefellen som nevnt ofte krav på en usufruct – bruksrett – til en del av arven, for eksempel bruksretten til 1/3 av boet (hvis det er barn). 

Det betyr i praksis rett til å bo i felles bolig og bruke eiendeler, men ikke nødvendigvis til å selge dem eller disponere dem fritt.

Med eller uten testament

Hvis en nordmann dør bosatt i Spania uten testament, vil spanske arveregler peke ut arvingene: Barna arver det meste (minst to tredjedeler), og ektefellen står igjen med en begrenset bruksrett. 

Dette kan komme som en overraskelse på mange, siden norske ektefeller kanskje forventer å arve en større del av boet. 

Har avdøde bare særkullsbarn (altså ingen felles barn med ektefellen), vil ektefellen i verste fall risikere å nesten bli satt på bar bakke etter spanske regler – barna kan da kreve sine store arveandeler umiddelbart. 

Med testament kan man imidlertid justere fordelingen innenfor lovens grenser.

Hvis man for eksempel ønsker at ektefellen skal ha mest mulig, kan man velge norsk lov i testamentet. Da vil ektefellen ha krav på minst sin norske andel, og man kan i tillegg gi ektefellen fri disposisjonsrett over hele boet gjennom uskiftet bo (forutsatt at det bare er felles barn). 

Barna vil uansett ha krav på sin pliktdel etter gjeldende lov, men norsk pliktdelsarv kan gi litt mer fleksibilitet – særlig etter den nye arveloven som begrenser barnas minimumsarv i kroner og øre.

For samboere er arveretten i Norge svakere (kun en begrenset rett for samboere med felles barn, og ingen uskifterett), og i Spania har ikke ugifte partnere noen automatisk arverett i det hele tatt. 

Det betyr at hvis du ønsker at en samboer skal arve deg i Spania, må du opprette et testament hvor dette fremgår. Ellers vil arven tilfalle barna eller øvrig familie ifølge arverekkefølgen.

Uten testamente – hvilke konsekvenser kan det få?

Dersom man ikke har skrevet testament, er det selvsagt arvelovens standardregler som gjelder. I praksis kan et manglende testament gi noen uheldige utslag og ekstra omstendelig behandling når det er eiendom i utlandet:

• Lengre prosess for utenlandske feriehus: For en nordmann som dør bosatt i Norge uten testament, vil arveoppgjøret starte hos tingretten hjemme. De utsteder en skifteattest som navngir arvingene. Denne attesten må så legaliseres (apostille-stempel) og oversettes før den kan brukes i Spania. De spanske arvingene må engasjere en spansk notarius publicus for å gjennomføre et hjelpeskifte der nede. Før først når spansk skifte er fullført – med nødvendige papirer, oversettelser og betaling av spansk arveavgift – kan arvingene tinglyse eiendomsoverdragelse eller selge boligen. Uten et lokalt testament kan denne prosessen ta tid (i verste fall år) og koste en del i form av advokathjelp, oversettelser og gebyrer. Dette er ikke nødvendigvis noen krise, men arvingene bør være forberedt på at spansk eiendom skaper et ekstra ledd i arveoppgjøret.

• Fast bosatt i Spania uten testament: For nordmenn som har meldt utflytting og bor fast i Spania, vil et dødsfall bety at hele boet må skiftes i Spania etter spanske prosedyrer. Norske myndigheter vil som nevnt ikke involvere seg. Uten testament vil spanske myndigheter bruke sine arveregler til å avgjøre fordelingen. Det kan gi et resultat du kanskje ikke ønsket. Eksempelvis kan en stefar som har bodd i Spania miste retten til å bli boende i huset dersom avdøde hadde barn fra tidligere som nå arver boligen direkte. Slike situasjoner kan bli konfliktfylte og opprivende for familien, og i tillegg juridisk kompliserte å løse opp i.

• Særkullsbarn og etterlatte: Har man barn fra tidligere forhold, blir et arveoppgjør alltid mer komplekst – selv i Norge. I Spania kan manglende testament og planlegging føre til at arven må deles opp i flere omganger, og at alle arvinger må bli enige for at for eksempel uskiftelignende løsninger skal fungere. Uten klare føringer risikerer man lettere uenighet mellom etterlatte. Et testament kan ikke sette til side pliktdelsarven til barna, men det kan likevel avklare mye – for eksempel gi gjenlevende ektefelle bruksrett til en eiendom eller fastsette en rettferdig skifteordning. Uten et slikt dokument må arvingene selv bli enige seg imellom innenfor lovens rammer, noe som kan være krevende midt i sorgen.

• Ingen automatikk – selv for ektefeller: Både i Norge og Spania skjer ikke arveoverføring automatisk. Mange tror kanskje at «hvis min ektefelle dør, så overføres huset automatisk til meg». Slik er det ikke. Eiendomsretten må formelt overføres til arvingene gjennom et skjøte/skifteprosedyre, selv om arvingene er nærmeste familie. Dette innebærer papirarbeid og kostnader (notar, tinglysingsgebyr, osv.). I Spania må man i tillegg betale en kommunal «plusvalía»-skatt ved overføring av fast eiendom til arving (en slags gevinstskatt på tomteverdien). Hvis ingen informerer spanske myndigheter om at en medeier av boligen er død, vil dette uansett komme opp når arvingene en dag skal selge eller ordne opp, og da kan det påløpe forsinkelsesrenter og gebyrer. Altså: Har man bolig i Spania, må arveoppgjøret tas, før eller senere. Et testament gjør ikke selve skiftet overflødig, men det kan gjøre det mer forutsigbart og smidig.

Arveavgift og skatt: Norge vs. Spania

Skattereglene ved arv er svært ulike i Norge og Spania. Norge avskaffet arveavgiften i 2014. Det betyr at det ikke lenger er noen skatt eller avgift på arv i Norge – uansett beløp eller hvem som arver. Du trenger altså ikke bekymre deg for norsk arveavgift ved overføring av en spansk eiendom til arvingene.

I Spania derimot finnes det fortsatt arveavgift (arveskatt), og satsene kan være betydelige. Nominalt spenner skatten fra rundt 7 % opp til 34 % av arveverdien, avhengig av beløpets størrelse. Heldigvis opererer Spania med mange fribeløp og rabatter for nære slektninger, og mye av arveavgiften fastsettes av den autonome regionen der eiendommen ligger. I flere regioner er arveavgiften for nærmeste familie nesten avskaffet gjennom høye bunnfradrag eller prosentvise reduksjoner. For eksempel i Valencia-regionen (som omfatter populære steder som Alicante og Costa Blanca) er de første 100 000 euro per arving helt skattefrie for barn, foreldre og ektefelle. Det betyr at et barn kan arve inntil ca. 1 million kroner uten å betale noe avgift i det hele tatt. Over fribeløpet kan det likevel påløpe skatt i stigende skala. Også i andre regioner, som Andalucía, Kanariøyene og Madrid, er det svært gunstige regler for arveavgift mellom foreldre, barn og ektefeller (i Madrid og på Kanariøyene er det sågar 99 % reduksjon i avgiften for nær familie). Men reglene varierer: for fjernere slektninger eller ikke-familie kan skatten bli høy. Det lønner seg derfor å undersøke hvilke satser som gjelder i den regionen boligen ligger, slik at man vet hva arvingene eventuelt vil skylde.

Dobbeltbeskatning? 

Norge og Spania har en skatteavtale som forhindrer dobbelbeskatning på inntekt og formue, men denne avtalen omfatter ikke arveavgift. Heldigvis er ikke det noe stort problem i dag, siden Norge som nevnt ikke lenger har arveavgift. Da trenger man i praksis ikke koordinere noe fradrag – det er kun spanske avgifter som skal betales. Hvis Norge en gang gjeninnfører arveavgift, ville situasjonen vært mer komplisert: Da måtte arvingene potensielt ha betalt spansk arveavgift for eiendommen der, og norsk arveavgift hjemme. I så fall ville nok noe lettelse blitt gitt, enten via en avtale eller ensidig kredittfradrag, men dette slipper man altså nå.

Man bør også være oppmerksom på annen skatt knyttet til arv av bolig: I Spania vil arvingene overta eventuell latent gevinstskatt på eiendommen. Men ved arv (i motsetning til ved salg) utløses ikke spansk gevinstbeskatning – arvingene får i stedet en oppdatert inngangsverdi lik markedsverdien på arvetidspunktet. Det vil si at dersom de senere selger boligen, beregnes gevinst fra arvet verdi, noe som er en fordel. I Norge utløser heller ikke arv av bolig noen umiddelbar skatt; arvingene trer inn i avdødes skatteposisjoner og det betales først skatt ved et eventuelt senere salg (men da med kontinuitet på arveverdien).

Videre har Spania en egen formuesskatt (patrimonio) som kan gjelde ikke-residente hvis de eier verdifulle eiendeler i Spania. Arvingene bør derfor undersøke om verdien av arvet bolig overstiger fribeløpet for formuesskatt i den regionen – i Valencia er for eksempel de første 600 000 € per person unntatt formuesskatt, mens overskytende beskattes med progressive satser. Norge har også formuesskatt, og verdien av en bolig i utlandet skal oppgis i den norske skattemeldingen (man får normalt kreditfradrag for eventuell spansk formuesskatt slik at man ikke betaler dobbelt). Disse skattene er ikke arveavgifter, men de kan påvirke arvingens økonomi etter at de har overtatt eiendommen.

Å eie via selskap – bedre eller dårligere ved arv?

Noen har vurdert å eie spansk eiendom gjennom et selskap (for eksempel et spansk SL-selskap eller et norsk AS) i håp om å gjøre arv enklere eller billigere. Hvordan slår dette ut i praksis?

• Spansk selskap (SL): Dersom boligen eies via et spanskregistrert selskap, vil det formelt sett ikke skje noe eierskifte i eiendomsregisteret ved dødsfall – eiendommen eies jo fortsatt av selskapet. I stedet er det avdødes aksjer i selskapet som arves av arvingene. Man unngår dermed tinglysning av nytt skjøte for selve boligen. Men spanske myndigheter ser gjennom dette: Den avdødes aksjepost anses som formue i Spania og blir i utgangspunktet gjenstand for spansk arveavgift den også. Forskjellen er at det er aksjene som arves direkte, ikke boligen. En annen potensiell fordel er at man unngår kommunal plusvalía-skatt fordi eiendommen ikke skifter eier; likevel må arvingene melde dødsfallet og aksjeovergangen for at ting skal være lovlig, og da vil arveavgift beregnes på verdien av aksjene (som i praksis reflekterer eiendommens verdi) . Arvingene vil også trenge spansk hjelp for å registrere overføring av aksjene.

• Norsk selskap (AS): Noen oppretter et norsk aksjeselskap som kjøper boligen i Spania. Da vil aksjene i det norske AS-et inngå i dødsboet ved eierens bortgang. Selve eiendommen står fortsatt registrert på selskapet (ingen endring i Spania). Arveoppgjøret skjer i Norge etter norske regler for aksjene, og arvingene overtar aksjene via norsk skifte. Men heller ikke her slipper man unna spansk arveavgift: Spansk lov fastsetter at det skal betales arveavgift også når avdøde indirekte eide formue i Spania (f.eks. via et utenlandsk selskap). Spania kan selvsagt ha utfordringer med å håndheve dette hvis både avdøde og arvingene er utelukkende norske, men formelt er arvingene forpliktet til å melde arvefallet til spanske myndigheter og gjøre opp eventuell avgift. I tillegg kommer årlige forpliktelser: Tidligere hadde Spania en spesialskatt på 3 % av verdien for boliger eid av utenlandske selskaper, men Norge har skatteavtale som gjør at norske selskaper slipper denne 3 %-skatten. Likevel må selskapet hvert år sende inn ikke-resident selskapsskattemelding i Spania, og dersom boligen leies ut, skal selskapet betale spansk skatt av leieinntektene.

Tidligere var det populært blant utlendinger å bruke selskapsstruktur for å omgå spansk arveavgift. Men i dag, etter skattereformer, lønner det seg som regel ikke å eie privat bolig gjennom et selskap. Et spansk SL utløser høyere gevinstskatt ved salg og kostnader til revisjon og administrasjon. Et norsk AS kan være tungvint med rapportering og gir uansett liten skattemessig fordel ved arv. Med mindre man har spesielle behov – for eksempel driver utstrakt utleievirksomhet hvor selskap kan gi fradragsmuligheter – vil de fleste privatpersoner stå seg på å eie boligen direkte. Da slipper man dobbelt sett med regnskap og byråkrati. Husk også at dersom man allerede eier via et selskap, kan det utløse høye omkostninger å flytte eiendommen tilbake til privat eie (salg ut av selskapet vil normalt utløse spansk overføringsavgift og eventuell gevinstskatt). Dette bør man få individuell råd om før man eventuelt endrer eierformen.

Gode råd til nordmenn med bolig i Spania

Hva bør du gjøre nå for å sikre en trygg og ryddig overføring av din spanske eiendom til arvingene den dagen du faller fra? Her er noen konkrete tips:

• Opprett testament: Det viktigste grepet er å skrive et oppdatert testament som dekker eiendommen i Spania. Er du fast bosatt der, opprett et spansk testament hvor du angir hvilket lands arvelov som skal gjelde (norsk anbefales ofte, spesielt for å ivareta ektefelle). Bor du i Norge, kan du enten ta med Spania-eiendommen i ditt norske testament (gyldig internasjonalt) eller lage et separat testament i Spania for sikkerhets skyld . Sørg for at testamentet respekterer pliktdelsarven til barn og andre lovkrav – en spansk advokat med kjennskap til norske regler kan hjelpe med riktig utforming.

• Snakk med familien: Det er lurt å informere dine nærmeste om dine ønsker og om at du har en bolig i Spania som vil kreve et arveoppgjør. Spesielt hvis du har særkullsbarn eller kompliserte familieforhold, bør du være åpen om hvordan du ønsker fordelingen. Konflikter oppstår ofte av uvisshet. Har du for eksempel avtalt med felles barna at mor skal få sitte i uskiftet bo, må også særkullsbarn forstå og helst akseptere dette på forhånd for å unngå tvister.

• Velg kyndig hjelp: Arv på tvers av landegrenser er komplisert. Finn en advokat eller rådgiver som kjenner både norsk og spansk arverett. Det vil spare arvingene dine for mye hodebry. Du kan allerede nå peke ut en slik kontaktperson. Informer familien din om hvem de kan kontakte i Spania dersom noe skjer. Mange norske advokatfirmaer har samarbeidspartnere i Spania som kan bistå med alt fra skifte til skattepapirer.

• Planlegg for arveavgift: Beregn grovt hva arvingene må betale i spansk arveavgift. Hvis du for eksempel eier en dyr villa som dine to barn skal arve, sjekk hvilke satser som gjelder i regionen. Det kan være lurt å ha avsatt midler eller en livsforsikring som kan dekke arveavgiften, slik at arvingene slipper å måtte selge eiendommen i hu og hast for å skaffe penger. Husk at hver arving normalt betaler skatt individuelt på det de mottar, så fordelingen mellom dem kan også påvirke totalbeløpet.

• Vurder eierforhold og forsikringer: Tenk gjennom om boligen står registrert på én eller begge ektefeller. Mange gifte par kjøper i felles navn (50/50). Da vil den lengstlevende allerede eie halvparten direkte, og kun den avdødes halvpart må fordeles etter arv. Dette kan gjøre situasjonen litt enklere for den lengstlevende økonomisk. Videre kan man vurdere å tegne en gjeldsforsikring eller livsforsikring knyttet til boliglånet (hvis man har det), slik at lånet nedbetales ved død – spanske banker krever ofte dette, nettopp for å sikre at ikke arvingene blir sittende med uoverkommelige lån.

• Hold dokumenter i orden: Sørg for at all dokumentasjon på eierskap (skjøte), NIE-nummer, siste betalte fakturaer på kommunale avgifter, forsikring osv. er lett tilgjengelig for arvingene. Lag en mappe (gjerne digital kopi) med viktige papirer som dine etterlatte vil trenge i Spania. Inkluder også en kopi av testamentet ditt om du har laget et i Spania, eller opplys hvor originalen finnes (spanske testamenter registreres i et nasjonalt register som advokaten din kan få tak i, men det hjelper å vite nummer og dato).

Til slutt

Ikke vent med arveplanlegging. Ingen liker å tenke på døden, men litt planlegging nå kan spare familien din for store byrder senere. Med riktig lovvalg, et godt testament og åpen kommunikasjon kan du sikre at ferieparadiset i Spania forblir et gode – og ikke blir en kilde til konflikt – for dine etterkommere. Som arvelater har du muligheten til å gjøre overgangen så smidig som mulig, innenfor rammene av norsk og spansk lov. Da kan du nyte solnedgangene i Syden med vissheten om at du har lagt et solid grunnlag for fremtiden til dine kjære.

Kilder: 

• EUR Lex
• Advokatveiledning.no
• DNB Eiendom
• Spania.no (1, 2, 3)
• ABC Nyheter
• Libs.no
• Norlegal.no (1, 2)
• Norskemagasinet
• Spaniaadvokaten
• Bolig, hytte og hage
• Braekhus.no

Denne saken erstatter ikke profesjonell juridisk rådgivning. Du bør alltid bruke en advokat som kjenner til både norske og spanske regler ved arvesaker.