Renere luft – men farligere calima: – Ekstreme konsentrasjoner

En omfattende analyse av luftkvaliteten på Kanariøyene viser en tydelig trend: Mens forurensning fra menneskelig aktivitet stuper, blir sandstøv fra Sahara stadig mer intenst og helsefarlig.

Studien, som er den største i sitt slag i øygruppen, er utført av forskere ved universitetet i La Laguna og publisert i tidsskriftet Atmospheric Environment. Forskerne har analysert data fra 76 målestasjoner over en periode på 15 år (2009–2024).

Hovedkonklusjonen er at luften på øyene ofte er eksemplarisk ren takket være passatvindene, men når sandstøvet fra Sahara – kjent som «calima» – treffer, blir helserisikoen ekstrem.

- Generelt har Kanariøyene lav luftforurensning, men situasjonen endres radikalt når Saharastøvet kommer, sier forsker Jordan Correa fra Universitetet i La Laguna. 

Kraftig nedgang i industriutslipp

Forskerne peker på en markant forbedring av luftkvaliteten knyttet til menneskelig aktivitet. Utslipp av svoveldioksid er redusert med 51 prosent, mens nitrogendioksid har sunket med 27 prosent i perioden.

Mye av æren tillegges strukturelle endringer, som nedleggelsen av oljeraffineriet i Santa Cruz de Tenerife i 2013. Likevel advares det mot utslipp fra en aldrende bilpark i byområdene, som fortsatt skaper topper i forurensningen i rushtiden.

Frykter «super-calima»

Selv om sandstøv fra Sahara ikke forekommer hyppigere enn før, har intensiteten økt dramatisk de siste årene. Forskerne trekker frem fenomenet «super-calima» som en økende trussel.

– Calimaen kommer ikke oftere, men den er mer intens. Siden 2018 har vi sett episoder med ekstreme konsentrasjoner, forklarer forsker Jordan Correa.

Under en ekstremepisode i februar 2020 ble det målt over 4 000 mikrogram svevestøv (PM10) per kubikkmeter ved enkelte stasjoner. Til sammenligning anser Verdens helseorganisasjon alt over 50 mikrogram som helsefarlig.

Statistikken ble kraftig dratt opp av supercalimaen i 2020, som førte til at tusenvis av flypassasjerer ble sittende sandfaste på Kanariøyene. 

Naturens eget «lokk»

Studien forklarer også hvorfor forurensningen tidvis blir så farlig på øyene. Et værfenomen kalt termisk inversjon fungerer som et usynlig lokk over øygruppen. Når dette «lokket» legger seg lavt – gjerne 300 til 400 meter over bakken – hindres spredning av partikler.

Når dette sammenfaller med calima og hetebølger, skapes en «perfekt storm» som øker presset på helsevesenet og dødeligheten i befolkningen.

Canariavisen har tidligere omtalt studier som viser at calima øker dødeligheten blant pasienter med hjertesvikt. Fenomenet øker også faren for hjerteinfarkt og personer med luftveisplager kan bli alvorlig syke av støvet.