Slår alarm - er i ferd med å forsvinne

Stranden og sanddynene i Maspalomas har trukket seg kraftig tilbake de siste tiårene. Nye forskningsdata viser at enkelte deler av kystlinjen har mistet mer enn 120 meter siden 1957, og at høye sanddyner har forsvunnet helt.

Det kommer fram i en fersk studie fra Universitetet i Las Palmas de Gran Canaria, ledet av forskningsgruppen Geotigma ved IOCAG-instituttet. 

Forskerne beskriver situasjonen i naturreservatet Dunas de Maspalomas som kritisk.

– Systemet fungerer ikke lenger av seg selv. Det er som en pasient på intensivavdeling som er avhengig av kontinuerlig hjelp for ikke å kollapse, sier forsker Leví García, en av forfatterne bak studien.

Maspalomas fungerer som utløpet i et større sanddynesystem, der sanden normalt tilføres via Playa del Inglés. Ifølge studien har dette tilsiget blitt kraftig redusert, først og fremst som følge av utbygging som startet på 1960-tallet.

Bebyggelse i Playa del Inglés opptar rundt 24 prosent av det opprinnelige systemet og fungerer som en fysisk barriere som stopper sandtransporten.

Konsekvensene er tydelige. Sanddyner som i 2009 var over ti meter høye, var helt borte i 2023. Den gjennomsnittlige tilbaketrekkingen av kystlinjen ligger på nær én meter i året, men i de mest utsatte områdene hele 1,7 meter årlig.

Forskerne peker også på hvordan utbyggingen har endret vindforholdene. Bygninger og infrastruktur skaper såkalte skyggesoner der sanden blir liggende fast, mens andre områder utsettes for langt kraftigere erosjon enn før. 

Les også: 

Advarer mot bading på Kanariøyene - kan være helsefarlig

En viktig del av problemet er svekkelsen av vegetasjonen, særlig planten balancón, som er avgjørende for å fange sand og bygge opp sanddyner. Når denne forsvinner, mister systemet evnen til naturlig fornyelse.

Press fra turismen

I tillegg kommer presset fra turismen på stranda. Kiosker, containere og tusenvis av solsenger i Playa del Inglés blokkerer de naturlige innløpene der sanden normalt beveger seg inn i systemet. García mener mye av dette kan reverseres.

– Hvis det er satt ut 2.000 solsenger, men bare 500 brukes, bør resten fjernes for å gi sanden fri vei. Det er enkle grep sammenlignet med skadene som allerede er gjort. Men det som er ødelagt gjennom 50 år med utbygging, kan ikke løses på kort sikt, sier han.

Som Canariavisen har omtalt flere ganger før, er turister som tar seg inn i det sårbare naturreservatet også et stort problem. I enkelte områder har den såkalte cruising-kulturen, der fremmede møtes for å ha sex i sanddynene, ført til miljøskader. 

Visse områder i Maspalomas er det helt forbudt å ta seg inn i, andre er sårbare og kan kun besøkes på oppmerkede stier. 

Les også: 

- Ikke rør!

Forverres av klimaendringer

Studien advarer også mot effekten av klimaendringer. Maspalomas regnes som et nesten lukket system, der sanden i liten grad tilføres utenfra. Havnivåstigning og kraftige sørvestlige uvær kan derfor gi raske og store tap av strandareal. Når sandreservene allerede er borte, mangler stranden den naturlige bufferen mot bølger og stormflo.

Ifølge García vil tapet av sanddynene også ramme turismen i området hardt. 

– Da vil hotellene stå igjen mot et landskap uten attraksjonsverdi, fastslår han. 

Lignende utvikling sees også på Fuerteventura og La Graciosa, og i deler av Kapp Verde, der utbygging har ført til lignende problemer. 

Jobber med bevaring

Et prosjekt kalt Masdunas, som ble startet i 2018, jobber for å gjenopprette sanddynene. 

Blant annet har de tilbakeført 60.000 kubikkmeter sand og holdt igjen rundt 14.000, takket være sandfangere og beplanting. 

Samtidig jobbes det med å restaurere den naturlige vegetasjonen. Ifølge forskerne er dette avgjørende dersom Maspalomas skal overleve som natur- og turistområde i årene som kommer.

Prosjektet har til dels vært vellykket og i de mest sårbare områdene har man klart å gjenopprette rundt 85 prosent av sanddynene. 

– Det har vært en viktig innsats som har hatt en helt ekstraordinær effekt på området. Dette er et unikt prosjekt som faktisk klarer å stanse ødeleggelsen av dette området, sier president for øyrådet på Gran Canaria, Antonio Morales.