Hundre år siden «Plus Ultra»: Bragden som skulle forene en nasjon

På begynnelsen av 1900-tallet var Spania preget av pessimisme. Etter tapet av de siste koloniene i 1898 og store tap i Rif-krigen i Marokko, trengte landet noe å samles om. Nasjonens ansikt utad skulle løftes ved å krysse Atlanterhavet i ett enkelt fly. Første stopp: Gran Canaria. 

Dornier Do J Wal med halenummer M-MWAL fra det spanske militæret. Flyet ble døpt "Plus Ultra".
Publisert Sist oppdatert

På tirsdag ble den banebrytende flyvningen markert med militære overflyvninger og en spektakulær landing i havnebassenget.

Inspirasjonen kom fra tidligere bragder, som amerikaneren Albert Reads kryssing i 1919 og portugisernes flyvning over Sør-Atlanteren i 1922. Men Spania ville sette sitt eget preg på historien.

"Plus Ultra" på land. Korporal Pablo Rada står ved motoren.

Et tysk fly fra Italia

Flyet som ble valgt, var en Dornier Do J Wal (Hvalen). Dette var et tysk design, men på grunn av Versailles-traktatens restriksjoner etter første verdenskrig, måtte det bygges i Pisa i Italia.

Sjøflyet fikk navnet «Plus Ultra», som er det latinske mottoet til Spania og betyr «lenger frem». Maskinen var utstyrt med to 450 hk Napier Lion-motorer plassert i tandem. Med en marsjfart på 185 km/t og en rekkevidde på 3 000 km, var dette toppmoderne teknologi for sin tid.

Frimerke utgitt av Uruguay i 1976 i anledning 50-årsjubileet for ankomsten av «Plus Ultra»

Reisen i syv etapper

Startskuddet gikk 22. januar 1926 fra Palos de la Frontera – nøyaktig samme sted som Christofer Columbus seilte ut fra i 1492. Reisen ble gjennomført i syv etapper, og første stoppested var Las Palmas på Gran Canaria, etter en reise på 1 300 km. 

Mannskapet på 'Plus Ultra' under deres historiske reise. Fra venstre: Kaptein Julio Ruiz de Alda, løytnant Juan Manuel Durán, kommandør Ramón Franco og korporal Pablo Rada.
Mannskapet på "Plus Ultra" under deres historiske reise. Fra venstre: Kaptein Julio Ruiz de Alda, løytnant Juan Manuel Durán, kommandør Ramón Franco og korporal Pablo Rada.

Ferden gikk videre til Praia på Kapp Verde, og her måtte løytnant Durán forlate flyet for å lette vekten før den lengste etappen. Den skulle ta flyet og mannskapet til Fernando de Noronha i Brasil, som den gangen var en enorm prestasjon over åpent hav på 2 305 km. Deretter var mannskapet innom både Pernambuco, Rio de Janeiro og Montevideo. 

Den 10. februar 1926 landet de endelig på Río de la Plata i Buenos Aires. Mottakelsen var elektrisk. Tusenvis av mennesker fylte gatene for å se de spanske flyverne, og byen sto nærmest stille. På 61 flytimer hadde de tilbakelagt over 10 000 kilometer.

"Plus Ultra" i Buenos Aires-havna med mannskapet om bord.

Flyet som ble værende

Selv om planen var å fly hjem igjen, bestemte kong Alfonso XIII at «Plus Ultra» skulle gis som gave til Argentina. Flyet står i dag utstilt på Enrique Udaondo-museet i Luján i Argentina. Det har kun vært tilbake i Spania ved to anledninger for utstillinger og restaurering. For de som besøker Madrid i dag, finnes det en tro kopi utstilt ved luftfartsmuseet Cuatro Vientos.

Ruten fra Spania gikk ned langs Vest-Afrika til Kanariøyene, videre over Atlanterhavet med stopp flere steder, før mannskapet landet i Buenos Aires.

Gjenskapte historien i havnen

Hundreårsjubileet ble markert med brask og bram på Plaza de Canarias i hjertet av Las Palmas nylig. Høydepunktet var da et moderne Canadair-fly fra det spanske luftforsvaret satte kursen mot havnen og gjennomførte en kontrollert landing på vannet – akkurat slik pionerene gjorde for et århundre siden.

Samtidig dundret Super Puma-helikoptre og overvåkningsfly over folkemengden for å hylle bragden som i sin tid satte Kanariøyene på det internasjonale luftfartskartet.

«Datidens Google Maps»

Blant de fremmøtte var etterkommere av det opprinnelige mannskapet. Pablo Contreras Ruiz de Alda, grandnevø av kaptein Julio Ruiz de Alda, snakket varmt om onkelens navigasjonsegenskaper i en tid uten digital hjelp.

– Han var på mange måter datidens Google Maps, sa han til de fremmøtte under avdukingen av et nytt minnesmerke.

Rocío Rada, barnebarnet til mekanikeren Pablo Rada, delte dramatiske historier fra selve turen. 

– Bestefar klatret ut av flyet i full fart for å fikse ting. En gang tok motoren fyr, og han måtte bruke sin egen kropp for å kvele flammene. Han ble lagt inn på sykehus med brannskader da de endelig nådde Argentina, fortalte hun.

Et veikryss mellom kontinenter

Øyrådspresident Antonio Morales understreket i sin tale at flyvningen for hundre år siden bekreftet Gran Canarias rolle som et strategisk knutepunkt. 

– «Plus Ultra» landet med et symbolsk budskap. Det viste vår betydning som et bindeledd mellom Europa og Amerika, sa Morales.

'Plus Ultra' på Enrique Udaondo provinsmuseum i Luján.
"Plus Ultra" på Enrique Udaondo provinsmuseum i Luján.

Også ordføreren i Las Palmas, Carolina Darias, trakk linjer fra historisk dristighet til dagens ambisjoner, der byen nå kjemper om å bli europeisk kulturhovedstad.

For de som befinner seg på øya nå, er feiringen ikke over:

  • Utstilling: I rådhuset (Casas Consistoriales) vises modeller, kart og uniformer fra ferden frem til 22. mars.

  • F-18 simulator: På Plaza de Santa Ana kan publikum teste flyferdighetene i en jagerflysimulator.

  • Konsert: Det blir i morgen holdt en stor militærkonsert på den samme plassen, forutsatt at den ikke blir avlyst eller flyttet på grunn av uværet "Therese"

Tips oss

Har du tips til denne eller andre saker?

Send oss tips
Powered by Labrador CMS