Hvem bestemmer egentlig på Kanariøyene?

Det er lett å tenke at alt styres fra Madrid. Men Kanariøyene har faktisk sitt eget politiske system, nesten som en ministat inni Spania. I Spania kaller vi dette en autonom region. 

Regioner kan igjen være delt opp i provinser. På Kanariøyene finnes det to slike provinser: Las Palmas (Gran Canaria, Fuerteventura, Lanzarote og La Graciosa) og Santa Cruz de Tenerife (Tenerife, La Gomera, El Hierro og La Palma). 

Disse provinsene har lite å si i dag, ettersom det er øyrådene som har disse oppgavene på Kanariøyene. 

Spanias Parlament og Regjering

Men før vi kommer til Kanariøyene må vi ta en nærmere titt på hvordan Spania styres. Kanariøyene er nemlig en del av Spania, selv om de geografisk sett ligger i Afrika. 

Mens den spanske kongen tar seg av typiske kongeoppgaver som snorklipping og internasjonale relasjoner, ligger den virkelige makta i Spania hos regjeringen, domstolene og parlamentet. 

Regjeringen i Spania (Gobierno de España) er den utøvende makt og har en president som fungerer som statsminister. 

I tillegg har Spania et senat og kongress (parlament) og det utgjør nasjonalforsamlingen Cortes Generales - den lovgivende makt. 

Senatet har hovedsaklig en rådgivende rolle og representerer Spanias 17 autonome regioner og 2 autonome byer. 

Kongressen har 350 valgte representanter, vedtar lover, godkjenner statsminister og kan avsette regjeringen. Det er kongressen som har det siste ordet i konflikter med senatet. 

Den dømmende makt består av domstolene, der Tribunal Supremo er Høyesterett. 

Det finnes også en Tribunal Constitucional (Grunnlovsdomstol) som har makt til å annullere lover i strid med denne, og et uavhengig Domstolsråd som utnevner dommere og fungerer som vaktbikkje overfor domstolene. 

Det kanariske parlamentet

Tjooh - det var det nasjonale systemet. Men så var det Kanariøyene da. Maktfordelingen her kan faktisk minne om den på nasjonalt nivå. 

Les også:

Slik registrerer du deg i det spanske trygdesystemet

Kanariøyene har sitt eget parlament - Parlamento de Canarias - og dette er den lovgivende myndighet. 

Det fungerer omtrent som et "mini-Storting" for regionen. Det er her lover for Kanariøyene vedtas, budsjettene bestemmes, og regjeringen (Gobierno de Canarias) kontrolleres og utnevnes.

Parlamentet har 70 folkevalgte medlemmer, og hver øy har et antall representanter basert på befolkning. Parlamentsvalg holdes hvert fjerde år. Det har sin egen president, og dette er ikke den samme som presidenten for øyregjeringen. 

Som ellers i landet er det flere partier i parlamentet. Hvem som styrer baseres på parlamentsvalget. 

De mest kjente partiene er høyrepartiet Partido Popular (PP), arbeiderpartiet Partido Socialista (PSOE), sentrum-høyre-partiet Coalición Canaria (CC) og noen lokale/regionalistiske partier og koalisjoner. 

Øyregjeringen

Gobierno de Canarias er Kanariøyenes egen regjering, med president og ministre. 

De har ansvaret for det meste som gjelder hele øygruppen, som helsevesenet, skole, turisme, landbruk, energi og miljø.

Det er denne gjengen som bestemmer hvordan helsesystemet skal organiseres, hvilke skoler som får penger, og hvilke regler som gjelder for utleie av ferieboliger. 

De har også et overordnet ansvar for økonomien, og skal passe på at Kanariøyene klarer balansegangen mellom turisme, lokalbefolkningens behov og miljøhensyn.

Hvem som skal sitte i øyregjeringen avgjøres også ved folkevalg hvert 4. år. 

Les også: 

Dette gjør du med bråkete naboer i Spania

Øyrådet

Hver av de sju hovedøyene på Kanariøyene har sitt eget øyråd, som på spansk kalles Cabildo Insular. Det er disse som sitter med mye av makta lokalt – mer enn du kanskje tror. 

De bestemmer over alt fra veier og kollektivtransport, til turisme, miljø, kultur og strender.

Et Cabildo fungerer litt som en mini-regjering for hver enkelt øy. Øyrådet består av politikere som er valgt av folk som bor på øya. 

Les også: 

Slik søker du om NIE-nummer

Den som leder øyrådet kalles selvsagt også president (titler er viktige her i Spania), og han eller hun fungerer omtrent som en ordfører for hele øya – bare med mye mer makt. 

Presidenten setter sammen et «råd» med politikere som får ansvar for forskjellige områder, for eksempel miljø, helse, kultur eller transport. Også disse kalles ministere - igjen, fordi titler er alfa og omega her i Spania. 

Politikerne i øyrådene velges hvert fjerde år, samtidig med kommunevalget. 

Det som gjør Cabildoene litt spesielle, er at de både tar seg av overordnede oppgaver (som en fylkeskommune) og detaljer i hverdagen (som en kommune) - uten å være kommune. Derfor betyr det faktisk mye hvilket parti som styrer øyrådet. Det påvirker hvordan akkurat din øy utvikles. 

Og det forklarer også hvorfor det er så store forskjeller mellom for eksempel Gran Canaria og Tenerife når det gjelder kollektivtilbud, boligpolitikk eller miljøtiltak.

Les også: 

Derfor må du registrere deg i kommunen –⁠ og slik gjør du det

Kommunen

Men det er ofte i kommunen - kalt Ayuntamiento - at ting skjer i praksis. Det er her du registrerer deg i mantallet (empadronamiento), og det er her du får hjelp med alt fra avfallshåndtering til sosiale tjenester og klager på naboens hanegal.

Kommunene er det laveste og mest lokale nivået i det offentlige systemet. 

Hver kommune styres av et kommunestyre som består av ordfører (alcalde) som velges av kommunestyrets medlemmer, og kommunestyremedlemmer (concejales) som er folkevalgte. 

Kommunestyret bestemmer over budsjett, tjenester og lokale vedtak. Et eksempel på en kommune er norskefavoritten Mogán, som ligger sørvest på Gran Canaria. 

Les også: 

Politiet på Kanariøyene: hva er forskjellen på Guardia Civil, Policia Local, og Policia Nacional?

I større kommuner har ordføreren også et “byråd” med ulike ansvarsfelt (for eksempel byplanlegging, sosialtjenester, kultur osv.), mens i mindre kommuner gjør ordføreren ofte mer selv.

Kommunen har også ansvaret for det lokale politiet, Policía Local. 

Kan du stemme som nordmann?

Ja, men bare i kommunale valg og øyrådsvalg. Da må du ha bodd i Spania i tre år sammenhengende og være registrert i manntallet (empadronamiento). 

Du får derimot ikke stemme i spanske nasjonalvalg, EU-valg eller det regionale parlamentet. Der har bare spanske og EU-borgere adgang.

Nordmenn kan heller ikke stille som politiske kandidater i hverken kommunen eller øyrådet, og har således bare en passiv rett til å påvirke hvordan politikken utformes lokalt.