Ny ferieboliglov trer i kraft i dag
Strengere krav til ferieboliger på Kanariøyene, men endringer er allerede på vei.
Den nye ferieboligloven på Kanariøyene trer i kraft i dag, samtidig som øyegjeringen forbereder flere endringer i regelverket.
Loven har vært underveis i over to år og ble vedtatt av Kanariøyenes parlament for én måned siden.
Loven skal regulere markedet for ferieboliger og stiller strengere krav til drift og standard.
I dag er rundt 73 000 ferieboliger registrert i på øygruppen, ifølge statistikkbyrået ISTAC, men bare 48 000 av disse er aktive.
Myndighetene anslår at så få som 9 500 boliger til slutt vil oppfylle kravene og kunne fortsette lovlig drift, men oppryddingen vil skje gradvis.
Kommunene får inntil fem år på å vedta nye arealplaner som fastsetter hvor og i hvilket omfang ferieutleie kan tillates.
Endringer på trappene allerede
Samtidig er det klart at loven ikke blir stående uendret. Turistdepartementet arbeider allerede med en pakke justeringer som etter planen skal behandles i parlamentet tidlig i 2026.
Blant endringene er den omstridte sjette overgangsbestemmelsen, som foreslås fjernet.
Denne bestemmelsen regulerer hvordan allerede eksisterende ferieboliger skulle fases inn i det nye regelverket, og har blitt kraftig kritisert for å skape usikkerhet for dagens eiere.
Ifølge både interesseorganisasjonen PALT og bransjeforeningen Ascav ville regelen i praksis kunne pålegge eiere nye krav og omklassifisering av boliger som allerede var lovlig registrert, uten klare garantier for videre drift.
Regjeringspartiene vil også innføre en ettårig overgangsperiode for kravet om at ferieutleie må registreres som «klassifisert aktivitet».
Kravet har skapt sterke reaksjoner, blant annet fra Mogáns ordfører Onalia Bueno, som har pekt på at det er kommunene som må behandle søknadene – uten å ha tilstrekkelige ressurser.
Turistråd Jéssica de León viser til at kravet i realiteten har eksistert siden 2015, men innrømmer at det først nå blir håndhevet.
Med den foreslåtte moratorietiden kan utleiere fortsette driften mens de søker.
En tredje endring innebærer at ferieboliger kan overtas ved arv, såkalt mortis causa, uten at arvingene må søke om ny tillatelse. Rettigheter og plikter følger boligen.
Uenighet med opposisjonen
Endringene er allerede avtalt mellom regjeringspartiene CC, PP, ASG og AHI. Opposisjonen er langt mer kritisk. Den sosialistiske representanten Gustavo Santana mener regjeringen i praksis erkjenner at loven er mangelfull.
– Regjeringen er klar over feilen de har gjort, og derfor må de endre loven nesten før blekket har tørket, sier Santana.
Ifølge Santana vil endringene uansett neppe være operative før første kvartal 2026. Han tviler også på at loven vil få reell effekt.
– Kommunene har rett og slett ikke kapasitet til å føre den kontrollen loven krever, sier han.